Tradisjonell matkultur forteller noe om hvilke råvarer som ” i gamle dager” kunne dyrkes, plukkes eller fanges. I Norge er det norsk tradisjonsmat  de fleste kjenner best til. Mange i Norge, etter hvert flere eldre også, har en annen matkulturell bakgrunn. Dette vil kunne bety mer mangfold også på institusjoner og servering av mat til hjemmeboende.

Den maten som ble vanligvis ble servert sier noe om datidens kunnskap om bl.a. god oppbevaring, tilberedning og teknologi og handel. Sesongvariasjoner var en selvfølge i Norge. Ulik mat til til hverdag og fest er noe de fleste land og folkegrupper har.

Matkulturen er i endring – hele tiden – som den alltid har vært.

Det gir matlyst å få god kjent mat servert. Kanskje er det gode matminner å dele ved spisebordet. Variasjoner rundt f eks tema “komle”, spekepølse eller festkaker kan være utgangspunkt både for samtaler og gode smaksopplevelser.

Over hele landet er det utviklet særegne matkulturer basert på råvaretilgang og ressursgrunnlag. I samiske kulturer er det utviklet seg en helt særegen matkultur der reinen har spilt en sentral rolle. I andre deler av landet har råvarer som fisk, sau og korn hatt sentral plass.

Les mer om samisk mat

Norges Bygdekvinnelag har utviklet en egen nettside for tradisjonsretter fra hele landet .

Les mer om norsk tradisjonsmat

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. Håndboren kunnskap og immateriell kulturarv er en sentral del av UNESCOs arbeid med kultur og verdensarv.

Les mer her.