Har Matgledekorpset i Trøndelag lykkes i sitt arbeid?

a) Om  stolthet

• Økt anerkjennelse for matfaget, måltidet, kjøkkenjobben og matservering på avdelingene.
• Fått  bekreftelse på det gode, og økt bevissthet om forbedringer
  eksempel mer opptatt av lage mat de er stolte av.
•  Kokkeyrket på institusjon har kommet mer fram.
• Synliggjøre nå mer bra mat og flinke folk!
• Korpset har bidratt til å løfte mat og måltider til et annet nivå.
• Matgledekorpset har bidratt til større felleskap mellom kjøkkenet og avdelingene

b) Om kulturendringer

• Det er kulturendring det vi jobber med!
• » Vi synliggjør nå mer av maten og måltidene på blant annet facebook».
•  Vi bruker nå «etisk refleksjon» i arbeidet. Svarer ut hva vi gjør og hvorfor vi gjør det slik.
• Det er bedre god ressursutnyttelse og flyt i arbeidet
•  Vi har ryddet i diettene,
•  Det er god samhandling mellom kjøkkenet og avdelingene – kjøkkenet er enda mer på tilbudssiden
• Bevissthet om at kokken har ansvaret fra maten lages til den er i munnen til gjesten.
• Kokker hjelper til på avdelingene, veileder. Bevissthet om at vi spiller på lag.
• Vi får løst mye på noen få minutter – bare man tar seg tid til praten – altså at kokken prater med spisegjesten
• Har fått et kjøkkenapotek på avdelingene, og har blitt mer bevissthet rundt smakstilsetting.
• «»Har ei bok vi noterer i – en fin måte å få til bedre dialog på tvers, der kan vi gi tilbakemeldinger, etc.

c) Smarte måltider

• Etablering av kjøkkenhage – positive tilbakemeldinger på dette.
• Søkelys på spisegjesten og den enkeltes ønsker, også i ernæringssammenheng.
• Maten er mer delikat! Det er lagt vekt på anretning.
•  Har et sterkere ernæringsfokus. Ernæring er omsorg og  behandling. Gjør at rehabiliteringsfasen går fortere.
• » Vi har oppnådd mer ro – når middagen serveres er det en ansatt som serverer, de andre sitter til bords med beboerne».
•  Mer næringstett og metta mat.
• «Beboerne skryter mer av maten, og vi har blitt mer observante på å få med oss hva de sier – og høre hva de mener om maten».
• Vi har satt bakingen mer i system. Vi har faste dager der brøddeigen settes på natta. Stekes på avdelingen for matlukt.
• Måltidet er mer en aktivitet nå enn tidligere. Ikke noe vi skal skynde oss å få unna.
• Gjør større forskjell på hverdag og helg – veksler blant annet på hverdagsservice og helgeservice.
• Tester ut bruk av former for mosa mat – ikke  «sause alt sammen»

d) Om lokalmat og matsvinn

• Øke bruken av lokale råvarer, sesongråvarer og tradisjonsmat.
•  Mer bevissthet rundt innkjøp. Er delaktige i anbudet, og mer bevisst på handlingsrom. Det er mulig å kjøpe mer lokalt
  Er mer bevisst på bruk av tradisjonsmat og ønsker fra beboerne (ønskemat)
• Mer bevisst på å kommunisere rundt maten. Sørge for at de som skal servere maten vet hvor den kommer fra, etc. Skape forventninger i forkant. Vekke minner og assosiasjoner
• Skape mer  variasjon gjennom året – årstidene.
• Redusere matsvinn ved økt dialog mellom avdelingene og kjøkken, kan gjøre justeringer.
• Har gode vaske- og rydderutiner.
• Har begynt å veie avfallet – førte til at vi ble mer oppmerksom på hvor mye som egentlig kastes.

• 

  Bildet er tilsendt av kokken selv

  Åpen

  Avdelingene har blitt bedre på å bruke opp rester til kvelds.